Anonym chat utroskap

anonym chat utroskap

Hvis ikke, skal du være utrolig glad for å bli kvitt han. Og for all del, ikke finn på å avsløre forholdet for hans samboer. Da vil du jo samtidig avsløre deg selv og er du klar for det? Du må selv ta hånd om situasjonen, men klarer du det så er faktisk lys i tunnellen. Ønsker deg lykke til videre og håper du fortsetter å dele dine erfaringer her. Utroskap og hekt Til forvirret sjel! Takk for et langt og godt svar - det hjalp litt å lese det. Jeg er glad du føler deg bedre!

Selv går jeg bare og venter på sms - som ikke kommer. Jeg skal på ferie nå, men har overhodet ikke lyst til å dra - en halvtime med han er mer fristende, sykt Jeg begynner likevel å skjønne at det ikke blir oss, da hadde han gått etter meg.

Tanken gjør meg dårlig - jeg har håpet i over et år. Jeg har bestemt meg for å sende han en mail, hvor jeg er ærlig om hvor forelsket jeg er i han og at jeg vil at vi skal prøve, men at jeg skjønner at disse følelsene er enveiskjørt. Ergo må vi kutte ut. Drømmen er at dette vil vekke han, men jeg vet vel at det blir en avslutning. Jeg er enig i hva du skriver om å avsløre det.

Her er det ingen barn i bildet. Likevel vet jeg at jeg ikke kan synke så lavt. Det er vanskelig å ikke si det til samboeren min - hvis jeg velger å gå fra samboeren min. Da kan det så klart komme ut Fint å skrive med deg, selv om jeg mest av alt er helt tom om dagen Jeg kaller meg for C her inne - og håper det snart blir en bedre nettside å bruke for oss her inne ifht tråder og svar.

Håper det går bra med deg. Det høres fornuftig ut å sende han en mail. Vær ærlig og veldig tydelig. Be om en avklaring på hans følelser for deg og hans intensjoner fremover. Si at du må ha et svar. Men uansett hva han sier, så må han la handling følge ord. Jeg har selv bedt om slike avklaringer en rekke ganger, men aldri fått noe annet enn ulne og unnvikende svar som har vært tvetydige nok til å opprettholde et håp hos meg. Så har jeg hengt på videre fordi jeg aldri fikk et klart nei.

Jeg kunne spart meg for mange lidelser hvis jeg hadde lagt mer vekt på hans handlinger enn hans ord. Det er tøft å stille et ultimatum fordi man da er nødt til holde ut konsekvensen av det hvis utfallet ikke blir som ønsket.

Bare tanken på det kan gjøre en fullstendig desperat. Men det er vel da man må forsøke å tenke gjennom hva alternativet vil være. Nå har jeg sendt mailen.

Jeg forventer ikke at han svarer. Det er heller egentlig ikke noe å svare på. Jeg bare konstanterer at jeg ikke er førstevalget for han, som han er for meg. Jeg vet det har vært problemer med hans samboer og vet at han prøver å redde det. Dårlig timing, men orker ikke å utsette det mer. Så nå blir utfordringen å holde ut. Går det bra med deg? Hei C, det er bra. Det føles fælt å bli møtt med taushet og unnvikelse når man foretar seg en slik følelsesmessig kraftanstrengelse. Det har jeg selv erfart mange ganger.

Jeg har undret meg mye over hvordan en person kan velge å bare ignorere noe som så vanskelig og alvorlig for den andre parten.

Jeg har lurt på om det kan skyldes en form for personlighetsforstyrrelse eller alvorlig mentalt problem, men har vel konkludert med at det bare er slik en typisk "hekter" opererer.

Det er utrolig tungt å gi slipp på håpet og drømmene man hatt så lenge, men man kan jo ikke gjøre annet enn å forholde deg til realitetene. Du kan ikke endre på hans følelser eller mangel på sådanne.

Det eneste du kan gjøre er å sette grenser og ivareta dine egne behov. Og det har du jo gjort nå! Det går bra med meg. Så langt har han holdt seg unna slik han lovet. Kjenner "abstinensene" innimellom, men er nå virkelig motivert for å legge det bak meg. Jeg erkjenner også at dette er en sorgprosess som vil ta litt tid fordi jeg har mistet noe som betydde veldig mye for meg. Jeg skammer meg ikke over det, selv om mange vil mene at denne form for sorg ikke fortjener noen sympati.

Er man utro, har man seg selv å takke. Kanskje det, men man er heller ikke alltid herre over egne følelser. Ikke skam deg, men vær snill mot deg selv! Det høres ut som du virkelig har kommet et godt stykke på vei - bra! Tror det er viktig som du sier å erkjenne at dette tar tid og at man er i en sorgprosess. Det som dog gjør dette ekstremt vanskelig er jo at sorgen ikke kan offentliggjøres. Jeg går rundt i tåka på jobb og hjemme og har konstant lyst til å gråte og deppe Jeg har ikke fått noe svar.

Det gjør det ekstra ille - selv om jeg vel forventet det. Jeg gjorde det jo "slutt. Det verste er likevel at jeg etter noen glass sendte en sms midt på natten hvor jeg skrev at jeg savnet han.

Og jeg da - som nesten aldri har tatt kontakt Fikk ikke svar på den heller. Det burde si sitt. Skjønner ikke hvordan det går an å oppføre seg sånn mot noen man har hatt et slags forhold til i halvannet år. Jeg vil virkelig ikke ha en slik person, men likevel er det eneste jeg ønsker at han skal melde meg. Kunne han ikke bare svart noe ala: Fader også, veksler mellom dyp sorg til vilt raseri. Hilsen C i ubalanse om dagen Hei C, skal si jeg kjenner meg igjen i dette, ja!

Det er som jeg skulle skrevet det selv. Min eks-kollega var ekspert på å unnlate å svare når jeg trengte det mest. Når jeg derimot trakk meg tilbake og signaliserte resignasjon og likegyldighet, var det ikke måte på hvor interessert han ble.

Jeg gjorde det "slutt" på telefonen i sinne og fortvilelse over at han nok en gang brøt en avtale. Jeg fikk ikke så mye som et unnskyld tilbake. Noen dager senere skrev jeg likevel en forsonende mail til han for å avslutte det hele på en ok måte. Jeg skrev hvor fantastisk jeg synes var, men at det han drev med var grusomt og uutholdelig for meg og at vi derfor ikke kunne ha noe mer kontakt.

Jeg ønsket han lykke til videre med alt. Jeg fikk aldri noe svar tilbake. Hvor lett hadde det ikke vært for han å trykke på svarknappen og bare si at "jeg er lei for det jeg har gjort mot deg, jeg forstår at vi ikke kan ha kontakt, lykke til videre til deg også Det høres ut som om din hekter er noe av samme typen. Og tro meg, du vil faktisk ikke ha denne mannen! For hva slags menneske er det som oppfører seg sånn? I beste fall er han bare feig, unnvikende og emosjonelt umoden.

I verste fall har svekkede sjelsevner. Jeg forstår at han sikkert også har tusen andre sjarmerende sider og at det akkurat nå føles som om du har mistet mannen i ditt liv. Men dette er bare en illusjon som hektet har skapt! Når du får dette på avstand, vil du se at han slettes ikke var drømmemannen og du vil kanskje til og med synes synd på samboeren hans som muligens må "slite" med han resten av livet.

Selv får jeg stadig oftere klare øyeblikk der jeg ser han slik han egentlig er og jeg forstår at jeg aldri kunne blitt lykkelig med denne mannen. Lykke til videre med prosessen, c.

Tiden leger som kjent alle sår. Fikk en tanke forleden dag. Traff min hekter igjen her i sommer noen få gjentatte heftige timer. Det gikk bra en stund inntil alt bare kom veltende innover meg igjen. Nei det går ikke dette. Og jeg tror faktisk jeg endelig har klart å både se det, kjenne det og tro på det, dette er gift for meg. Og her kommer tanken: Jeg er inbitt røyker, har sluttet flere ganger og begynt igjen. Når jeg klarer å ikke røyke vet jeg at røyken ikke er min venn, jeg klarer å ha fokus på alt det gode der kommer når røyken forsvinner.

Og jeg vet at tar jeg en røyk har jeg den gående igjen. Det er faktisk akkurat det samme med hekteren min Og jo fler ganger jeg klarer å ikke gi etter for trangen jo nærmere er jeg min frihet. Det store paradoks her i livet er jo at det er lett å bli avhengig av noe som ikke er bra for en, og jo vanskeligere tilgjengelig det er jo mer avhengig blir man.

Skal legge meg med hektaboka igjen i kveld, er igang med andre gjennomlesning: Enig med deg over! Det å være hekta er veldig sammenlignbart med å være avhengig av et eller annet nytelsesmiddel. Du vet at det ikke er bra for deg, men fristelsen er likevel uimotståelig.

Jeg har aldri røykt, men har en svakhet for alkohol. Når jeg først er igang, er det vanskelig å stoppe selv om jeg vet at etter rusen kommer det en kraftig nedtur. Og slik er det også å være hekta på en person.

Man klarer ikke motstå vedkommende fordi beruselsen man føler ved å være sammen med denne personen er uimotståelig. Jeg har lurt på om mennesker som lett blir avhenhig av dop i en eller annen form også blir lettere hekta enn andre.

Min erfaring er iallefall at ved et romantisk hekt gjelder de samme prinsipper som ved annen anhengighet: Det ble som jeg fryktet; jeg brukte opp hele våren og sommeren på å gå i en slags angstventende tilstand. Jeg blir skamfull når jeg tenker på tidsaspektet. Dagene løper - livet løper - i en grå masse, mens jeg omtrent har tatt en "mastergrad" i å tenke på han. Nå har han vært stille i 2 uker etter han fikk e-posten.

Jeg veksler mellom å ville dementere alt jeg skrev - la oss fortsette! Oppsøke han på kontoret og forføre han Men jeg er også forbannet for at han ikke en gang kunne sagt at han tar til seg innholdet, og at vi må avslutte. Vi har vært venner i flere år før dette skjedde - og så kan han ikke en gang gjøre det? Denne stillheten gjør meg gal!

Rekorden tidligere er vel 4 uker. Da hadde jeg gitt opp, men så var han der igjen. Jeg vet at det er over og nå må jeg komme videre. Jeg skjønner ikke hvordan jeg har blitt så opphengt i HAN. Noen ganger får jeg lyst til å fortelle samboeren min alt, slik at forholdet HAN lever i også ryker.

Hvorfor tipper ikke pendelen over den andre veien snart? At jeg ser hvor falsk han har vært, hvordan han har holdt meg på gress, sagt det jeg vil høre - og hvordan kunne jeg kaste bort et år på å vente på han? Hvordan kan mine lykkeligste øyeblikk hittil i mitt årige liv være tiden med han? Og hvordan kan jeg tillate at jeg nå tror jeg aldri vil bli så lykkelig igjen? Å, hva jeg skulle gjort for å få slettet han fra minnet Jeg har blitt totalt irrasjonell og handlingslammet og skjønner ikke hvordan jeg skal greie alle plikter som venter.

Har bare lyst til å reise langt bort fra alt. Noen som vet noen behandlere som arbeider med akkurat hekt-problemstillingen? Jeg er nå så desperat klar for å komme meg videre, men greier ikke Men hva gjør man når totalavhold og null kontakt i ett år ikke demper uroen og lengselen ut? Når den andre kanskje fortsatt finnes der ute, men har akseptert at jeg forsøker å berge ekteskapet og respektfullt ikke tar kontakt, mens jeg fortsatt sliter med tvil og ambivalens?

Er det riktig å bli, når "alt" jeg savner ble innfridd hos en annen? Hvor lang tid skal det egentlig ta å bli trygg på sine egne valg? Kona mi vet om hele historien og legger all sin godvilje til, men hun blir jo ikke trygg når hun ser at jeg blir fjern, tankefull og nedtrykt.

Situasjonen tærer hardt på den mentale sunnheten, selv for en moden og ellers fornuftig mann midt i livet. Hei C og dere andre som sliter med å komme videre. Tror det er veldig normalt å føle slik du gjør nå. Det har tross alt bare gått to uker. Du har jo håpet at han skulle komme tilbake til deg, men nå begynner håpet å svinne og det er da det virkelig føles ille. Jeg må innrømme jeg sliter veldig selv nå og er igrunn mye på samme sted som deg. Det har gått åtte uker siden jeg avsluttet det hele.

Så var det sommerferie, men nå har hverdagen vært her en stund og alt føles fryktelig tungt. Jeg håpet tross alt at han skulle kontakte meg igjen. Det har han ikke gjort og jeg begynner sakte, men sikkert å innse at dette faktisk ER slutten.

Akkuarat som deg angrer jeg bittert på at jeg avsluttet det hele, har bare lyst til å krype tilbake og be han om å glemme det. Enhver form for kontakt med han er bedre enn ingenting. Men stoltheten hindrer meg selvfølelig i gjøre meg så liten. Jeg har store problemer å motivere meg i min nye jobb, lengter bare tilbake til den gamle der jeg hadde han som kollega.

Jeg angrer bittert på at jeg sluttet til tross for at den nye jobben er et skikkelig karrierehopp. Skal han virkelig klare å ødelegge det også? Jeg forsøker å betrakte alt dette som "abstinenser" og at jeg på et tidspunkt om forhåpentligvis ikke altfor lenge vil være "avruset" og tilbake til normal tilstand. At jeg da vil se det hele med nye øyne og at alt det vonde vil være borte. Men jeg blir engstelig når jeg leser innlegget til han over som fortsatt lengter og har det vondt etter et helt år.

Hva om dette ikke går over? Klarer jeg noen gang å bli lykkelig igjen i mitt eget ekteskap? Ikke så mange oppmuntrende ord fra meg denne gangen, dessverre. Sissel Gran skriver riktignok i boken sin at slike prosesser ofte har formen "to skritt frem og et tilbake". Men hvor lang tid må man regne med å bruke på avhektingsprosessen? C klarte det igjen Åhhh, er det mulig. Jeg sendte han en sms hvor jeg skrev noe ala; "har lyst til å ikke tenke og bare treffe deg snart.

Jeg ble litt glad for å få svar, håpløst Så sitter jeg nå og tenker på hvordan han heller vil ha henne enn meg. Og det greier jeg ikke å fatte. Skal forsøke å ikke sjekke telefonen for oppfølging av dette framover, men fortsette å tenke at vi skal ikke sees likevel Slik at jeg kanskje kan feie han av hvis han igjen tar kontakt. Håper du klarer å se noe positivt i jobben din, forvirret sjel.

Jeg håper også du klarer å holde ut og ikke kryper som jeg gjør. Det hadde vært veldig interessant å få høre noe om tidsaspektet i dette, ja.

Jeg holder snart ikke ut mer! Vet ikke om det kan være en trøst Min avhengighet av hekteren min har effektivt sørget for at jeg har sittet her alene de siste 4 x 52 helger, for noen helg med meg har han da ikke prioritert. Kan ikke du prøve å snu det? Du har tross alt en der å dele med! Du har en mann som stiller opp for deg og deler med deg. Og ikke minst en du kan være noe for. Jeg er ikke født i Norge, jeg har ikke familie her, bortsett fra tre barn.

Min ex mann har flyttet en helt annen plass og etablert seg på nytt med ny familie. Så her er jeg da alene med ansvaret for tre barn, full jobb og helg etter helg alene. Kan du se det sånn Hei alle sammen her inne Jeg har i snart 8 mnd av og på savn! Jeg kuttet all kontakt igjen med min hekter, men i sommer fikk jeg en melding om at jeg var hans livs kjærlighet , selv om han hadde ny kjæreste , HVORFOR skal gudene vite at han skrev det til meg!

Vi er tydeligvis to stykker som er hektet og begge er slitne og svart svidde! Hei Jomfruen, jeg er også nyseparert og ble forelsket i min hekter rett før separasjonen. Det var ikke han som var årsaken til min separasjon, men han dukket opp og så meg. Jeg besøkte ham etter separasjonen og jeg trengte nærhet som aldri før. Han jobbet om dagen og om natten var han med meg. Jeg ble totalt forelsket i ham og trodde jeg var spesiell for ham, men senere da jeg kom hjem fant jeg ut at han flørter med mange.

Han var egentlig åpen om det, men han gikk ikke til sengs med mange og derfor valgte jeg å tro at jeg var spessiell.

Han har aldri lovet meg noe stort Jeg hadde bestemt meg om å forelle ham alt, at dette er tungt for meg og at jeg ikke kom til å ta mer kontakt med ham, han svarte at jeg er hans venn og hans kjæreste og at jeg ikke må tenke for mye, for han skal komme på besøk til meg hvis han klarer å få det til.. Han bor i utlandet.. Han gir meg hele tiden tvetydige signaler.. Noen ganger når jeg logger meg på chat, logger han av etter at jeg hadde sagt hei..

Neste gang er han kjempe hyggelig.. Vet ikke hvordan jeg skal tolke alt dette.. Noen ganger svarer han ikke på mine mail heller At jeg gidder å nedverdige meg sånn og tenke på ham Jeg har tre barn som trenger omsorg. Samtidig vet jeg at meg og han har ingen fremtid sammen for han er 9 år yngre enn meg 25 , og han har enda ikke funnet roen sin..

Hvordan skal jeg klare å gå videre Han ga meg egentlig ingenting unntat den følelsen om at jeg var vakker.. Kjære "Jomfru" jeg har veldig lyst å ha kontakt med deg for jeg er heller ikke opprinnelig fra norge og har tre barn, ofte sitter jeg alene i helgene. Seks tilstander som desverre forlenger avhektingsprosessen, men som det er fullt mulig å gjøre noe med: Ensomhet forhindrer deg i å motta friske og positive impulser fra omverden.

Mange blir ensomme som ren følge av et hekt. Man har kanskje takket nei i påvente av hekterens almisser så mange ganger at venner gir opp å spørre. Man orker kanskje ikke forholde seg til "lykkelige og veltilpassede" venner fordi man skammer seg over at man har havnet så dårlig ut.

Noen blir sykemeldte og mister kontakten med sin daglige omgangskrets. Man føler seg som et dyr i bur, der "dyret" er de negative følelsene og "buret" er den tiltaksløse kroppen. Redselen for å miste opprettholder dessuten et urealistisk positivt bilde av hekteren. Det kjennes nærmest umulig å ikke ta kontakt med hekteren samtidig som frustrasjonen øker fordi hekteren velger deg bort i hvert fall for øyeblikket.

En nedbrytende berg og dalbane av følelser. HAT — det ligger vanvittig mye energi i hat, og energien tvinger hjernen til stadig gjennomgang av hekterens ugjerninger. I enkelte tilfeller klarer man etter en stund å gå videre uten å snu seg tilbake.

Hat går ofte over i hevnlyst. Hevnlysten vil sysselsette hele deg - døgnet rundt. Det vil trigge deg til å jakte, opprettholde et håp om kontakt med hekteren, minske dine evner til selvrespekt og svekke dømmekraften..

Ønsker man hevn er man dessverre ikke helt avhektet. Jeg tror vi alle kan kjenne oss igjen i hverandres historier. Selv om jeg var totalt hekta og underlegen i min affære, opplevde jeg også at hekteren heller ikke hadde kontroll. Han ga meg ingenting av det jeg ønsket, men ville likevel ikke gi slipp på meg. Han strittet imot og skjøv meg bort med den ene hånden og dro meg tilbake med den andre.

Han var livredd for konsekvensene av "forholdet", men tviholdt likevel på kontakten. Og han fortsatte med sin håpløse og vinglete vil - vil ikke strategi til tross for at jeg gjentatte ganger i sterke ordelag fortalte han hvor grusomt det var for meg.

En dag gikk det opp for meg at også han var hekta, men bare på en helt annen måte enn meg. Han var ikke hekta på meg i seg selv, men på følelsen jeg ga han av å være beundret og begjært. Fin kommentar fra Jomfruen over. Hvorfor kan vi ikke heller sette pris på det vi har istedenfor å streve oss i hjel etter noe vi ikke kan få og kanskje til og med ødelegge oss selv og andre fullstendig i prosessen? Dette sier vel alt om hvilken galskap et hekt egentlig er. Dette er hardbarka avhengighetsadferd som har store likhetstrekk med alkoholisme og narkomani.

Og til deg, kjære C, så håper jeg du klarer å stå imot for han kommer sikkert til å kontakte deg igjen før eller siden. Du må bare ikke falle for fristelsen til å tro at det blir annerledes denne gangen. Hvis du opprettholder kontakten vil du ganske sikkert være tilbake på berg-og-dal banen du forsøker å komme ut av.

Men jeg skjønner utrolig godt hvor deilig det føles å vite at muligheten fortsatt er til stede. Skulle gitt nesten hva som helst for det samme akkurat nå. Lykke til videre alle sammen. Jeg vil godt ha kontakt med skorpionen, som gjerne vil ha kontakt med meg Dere må begge sende en mail til oss, på hektablogg vikenfiber. Dagene går og problemene består Jeg drømmer, tenker, lengter, osv.

Jeg vil så gjerne gå videre nå, glemme, men jeg opplever det som helt låst. Jeg ser ingen glede i noen ting lenger. Uansett hvor jeg er eller hva jeg gjør, han er med. Går ut i fra du har lest Hektaboka?

Les den en gang til: Takk for tips om å lese boka på nytt. Et eller annet må skje her nå. Jeg orker ikke å ødelegge mer tid pga han. Hei C og Jomfruen. Hektaboken er bra, for meg var kapittelet om hvordan man hekter seg av mest nyttig. Der var det mange konkrete og gode tips. Utover det ble det vel mye teori om rotter, periodisk forsterkning og bondinghormoner, synes jeg.

Jeg har nå strevd meg gjennom nesten 11 uker uten kontakt med hekteren. Det er fortsatt tungt og jeg må flere ganger om dagen si høyt til meg selv at "Jeg må ut av dette! Null kontakt er eneste løsning! Han har vært som en gift i livet mitt! Jeg skal ikke tillate dette lenger! Han er konstant i mine tanker selv om jeg har en travel hverdag med jobb og familie som krever meg hvert minutt av døgnet. Jeg opplever at de gangene han kommer litt i bakgrunnen, er når jeg blir engasjert i noe på jobben og når jeg har sosial omgang med mennesker jeg trives spesielt godt sammen med.

Så jeg prøver å skape flest mulig av disse øyeblikkene. Det å oppleve engasjement, arbeidslyst og hyggelige øyeblikk sammen andre er befriende selv om det kanskje bare er noen korte stunder. Jeg forsøker å tvinge meg selv til å være med på ting jeg i utgangspunktet ikke har særlig lyst til og ta initiativ til sosial kontakt selv om jeg egentlig er ganske uinteressert.

Ellers prioriterer jeg trening svært høyt nå selv om det går utover andre ting. Alt føles så mye lettere etter en real treningsøkt eller en fin tur i marka. Fysisk aktivitet er som medisin for meg i denne situasjonen. Men for all del, det er ikke enkelt!

Det er vanskelig i forhold til familien og noen dager er bare sorte. Skulle ønske jeg kunne si at det stadig går fremover, men slik er det ikke.

Jeg vil heller si at det går opp og ned. Så får jeg bare tro at "oppetiden" etter hvert blir lenger og lenger. Vet ikke om dette hjelper deg, C, men det skader ikke å dele erfaringer. Kanskje du også skal vurdere å søke proffesjonell hjelp? Hei forvirret sjel og dere andre; hvordan går det med dere? Selv ble utroskapen oppdaget, og forholdet mitt er på pause. Jeg aner ikke hva jeg vil Hekteren har meldt seg helt ut, og jeg håper jeg nå klarer å gå videre og finner ut av mitt eget forhold.

Hei C, var leit å høre om forholdet ditt, men det virket som om dette måtte komme. Håper du klarer å reorientere deg og at du får det bedre nå uansett hva utfallet blir. Ikke så mye nytt å melde fra meg. Det har vært fire og en halv måned uten kontakt. Jeg har vel vært gjennom de fleste sorgfasene nå. Først fornektelse han ringer før eller senere, jeg må finne en vei tilbake, dette KAN ikke være slutten Tror jeg befinner meg et sted mellom sorg og akseptering nå.

Jeg har det egentlig helt greit i forhold til mannen min, hverken verre eller bedre enn før. Men jeg innser at jeg må ta et valg før eller siden: Foreløbig har jeg lagt valget på hylla. Jeg må komme over kjærlighetssorgen og så får jeg se.

Skulle ønske jeg kunne strekke hendene stolt i været og rope "nå er jeg fri". Glede meg over at jeg endelig er ute av hektets grep og begynne et nytt og bedre liv. Men alt jeg føler er bare tomhet, sorg og savn og av og til en masse sinne. Det vil nok blekne etter hvert.

Jeg håper du finner ut av ting, C. Vil gjerne høre hvordan det går med deg videre. Det høres ut som du kommer deg ut av dette nå - bra!! Jeg ville egentlig det samme; komme over hektet og så ta en avgjørelse. Nå må jeg ta den når alt er ute. Kanskje like greit mtp framtida. Jeg vet ikke hva jeg vil Det er uansett mye min eks-samboer må tilgi. Tror han venter på at jeg skal krype litt, men det gjør jeg ikke. Jeg er ufattelig glad i han og lurer på om ikke det er det beste alternativet på sikt.

Jeg sliter dog med å fri meg fra tanken om den vanvittige berusende følelsen jeg har hatt med han andre. Jeg sliter også med at han ikke har sendt en sms for å høre hvordan jeg har det. Men det var vel bare å forvente. Åhhh, jeg vil ha han helt ut av alle system nå!

Fikk lyst til å skrive min historie, kom over denne bloggen i går og har hatt stor glede av å lese. Jeg er lykkelig gift, eller i allefall var jeg lykkelig gift til jeg rota meg ut i noe med en annen mann. Dette med den andre starta så uskyldig med å møtes til kaffe og prate som venner i sommer. Han var uansett ikke min type, ikke fysisk og heller ikke på andre måter, litt for følsom og "kunstnerisk".

Relativt nyskilt var han også, og med en kjærest som jeg forsto det var litt av og på med. Etter noen kaffeavtaler som var veldig koselige, vi snakka veldig åpent og fant hverandre på mye, endret han tonen helt ovenfor meg, ble veldig flørtete på melding og veldig veldig "på".

Dette var jo smigrende for meg og ga litt spenning og krydder i hverdagen mens jeg unnskyldte meg selv med at det bare var meldinger og at det ikke kunne gjøre stor skade. Noe jeg med sikkerhet veit var en stor opplevelse for ham.

Etter dette trakk han seg unna, nå var det jeg som var "på" og han var mer og mer unnvikende, ville ikke fortelle meg hva han tenkte, sa bare at det ble for emosjonelt slitsomt for ham å ha et forhold til meg, men vi kunne være venner.

Flere ganger etter dette brøt han avtaler om kaffe ol i siste øyeblikk med dårlige unnskyldninger, han svarte ikke lenger alltid på meldinger. Initiativet lå kun hos meg. Etter påtrykk fra meg møttes vi igjen hjemme hos ham for noen uker siden og tenningen var der, like sterk som før. Etter det var vi samme kveld tilbake på flørtende meldinger.

Disse oppdaga mannen min dagen etter og det ble baluba. Han dro hjem til den andre, trua han med juling og la igjen svært ubehagelige meldinger på svareren hans. Etter det har jeg sendt ham flere meldinger, men han svarer jo ikke. Vi møttes en gang forrige uke fordi han hadde noen ting som var mine, det var fint å se ham og tonen var god mellom oss.

Siden det har jeg sendt ham både mail og meldinger jeg rødmer når jeg skriver dette, tenk at jeg ydmyker meg sånn!

Men han svarer ikke!! Min egen mann som har tilgitt meg og ikke nevner dette med et ord , unger, jobb, ja alt! Men avvisningen jeg føler takler jeg ikke. Min egen mann derimot, som er en fantastisk mann og har alt jeg trenger, han ser jeg ikke lenger og avstanden mellom oss er blitt så stor. Har liksom en tanke om at om jeg bare kunne få truffet denne andre en siste gang og få avslutta skikkelig ville det gå greit. Men dette driver meg til vanvidd, det må slutte! Selvtilliten min synker i takt med tid brukt til å tenke på denne fyren og til å sende ham meldinger han ikke svarer på!

Hvordan kunne det bli så vanvittig som dette? Huff, dette høres slitsomt ut. Når jeg leser din historie er min umiddelbare reaksjon; kom deg unna, glem han. Men så vet jeg så altfor godt at dette ikke er gjort i en fei.

Så sprøtt at man skal kunne bli så hekta av en annen person som ikke oppfører seg rasjonelt. For det kan ikke være rasjonelt å være så på og av. Hva er greia med det? Jeg gjenkjenner også det desperate ønsket om å få avsluttet på en vanlig måte. Si ansikt til ansikt til hverandre at det er over. Jeg har ikke sett "min" på snart 7 uker, men sliter vanvittig med å gå videre. Takk for at du svarer meg: Det er slitsomt ja! Og det tar fra meg nattesøvnen og alt, jeg kan ikke forstå min egen reaksjonsmåte og det er skremmende hvordan denne personen med å først overøse meg med oppmerksomhet og deretter ta den bort igjen, har klart å bli sentrum i min verden!

Kunne vi bare møtes, sette oss ned og prate EN gang. Men egentlig veit jeg at det bare ville få meg til å ønske å se ham igjen og igjen Hvordan er din historie da? Hei C, Ikke lett dette nei. For din del handler det nok mye om å finne ut hvem du vil dele livet ditt med. For meg dreier deg seg mer om å sørge for en best mulig tilværelse for barna mine i årene som kommer.

Da må hensynet til egne følelser og behov helst komme i annen rekke. Sånn sett tenker jeg at du tross alt har alle muligheter åpne og fortsatt kan finne kjærligheten hvis din eks-samboer ikke var den rette for deg. Hekteren må du bare glemme uansett hvor smertefullt det føles akkurat nå. Jeg forstår godt at du savner den berusende følelsen som hekteren ga deg. Det gjør jeg også. Det var den vanvittige spenningen og begjæret jeg følte for han som holdt meg gående så lenge på godt og vondt.

Jeg tenker at jeg aldri vil føle noe slikt igjen. Det tar tid å venne seg til at livet må leves uten disse intense følelsene. Når det er sagt synes jeg ting begynner å lysne litt. Nå kan jeg ofte kjenne glede og engasjement over andre ting i livet og jeg tenker at jeg har det veldig bra tross alt.

Det vil nok du også oppleve når du legger ting mer bak deg. Sett deg et mål som overstyrer den hekt-tilstanden du er i akkurat nå. Kanskje målet skal være noe sånt som dette: Akkurat nå er du nemlig blitt det vi kan kalle "amygdalas fange" - du er styrt av panikk-knappen dypt inne i det vi kaller den "gamle" delen av hjernen, dette til vanlig så hensiktsmessige flukt-og-kamp-senteret som fanger opp alle uro-signaler i og rundt oss mennesker for å skille det farlige fra det ufarlige og dermed sørge for vår overlevelse.

I et hekt er det som om denne panikk-knappen inni hodet henger seg opp og varsel-signaler går i en loop. Fornuften får lite spillerom, og det er fordi forbindelsen mellom følelser som styres av det limbiske system, den "gamle" hjernen, med amygda som dirigenten og fornuft som styres fra hjernebarken, den "nye hjernen" , nesten er brutt.

Den nødvendige utvekslingen mellom følelser og rasjonalitet opphører nesten i et hekt. Det er panikkfølelse, lyst og forvirring som styrer - og som vedlikeholdes av sporadisk kontakt med en "Frank" eller "Frankine".

Sporadisk kontakt kan holde liv i et hekt i årevis fordi hvert fysisk møte med ham eller henne, eller hvert fb-søk og hver sms eller telefonsamtale stimulerer intense tanker og visualiserte minnebilder som utløser et rush i kroppen av dopamin tenningsstoff og oxytocin bonding-hormon.

Dette er med på å bringe en hekta person tilbake til den smertefulle håp-og-tro-tilstanden og bryte ned en eventuelt skjør beslutning om å hekte seg av.

I tillegg vet vi at sporadisk stimulering i seg selv er egnet til å holde atferd gående på tomgang lenge. Grunnen til at du føler at avstanden mellom deg og mannen din er blitt så stor, er at det jeg nå har nevnt kommer imellom og forstyrrer deg hele tiden. Mannen din er ikke borte fra deg, det er den emosjonelle delen av hjernen din som trikser med deg og får deg til å ignorere det som er der rett for nesa di - et godt liv.

Mitt råd er dette: Fortell mannen din hvordan det er fatt med deg. Gjør ham til en alliert i kampen mot hektet. Du må på en skikkelig emosjonell rehab, og da trenger du en virkelig venn å holde i, og den vennen tror jeg du har i mannen din.

Hei dere, Jeg brøt med min hekter for snart et halvt år siden og jeg trodde at ting gradvis ville bli bedre bare jeg kuttet kontakten og kom meg ut av berg-og-dal banen. I steden opplever jeg at tomrommet er enormt og at sorg og savn er i ferd med å kvele meg fullstendig. Akkurat nå tenker jeg at jeg hadde det bedre i hektet, tross alt Jeg går snart fra vettet og vet ikke hvor lenge jeg klarer å fortsette uten å ta kontakt med han igjen.

Tror at alt det fornuftige jeg har sagt tidligere om at ting går fremover osv bare er en måte å overbevise meg selv om at jeg er sterk og fikser dette. Men selv etter 6 mnd uten kontakt er jeg fortsatt gal av lengsel. Noen som har noen råd eller erfaringer de kan dele? Hei forvirret sjel og dere andre! Håper dere finner roen og freden i jula.

For akkurat et år siden var jeg sikker på at skulle bli året jeg skulle få HAN. Sånn ble det ikke Har vært noen få meldinger, og jeg vet at jeg kommer til å ønske han god jul. Trist å høre hvordan du har det, forvirret sjel.

Det går jo ikke over!! Har derfor ikke verken rråd eller trøst å komme med. Jeg synes i alle fall vi skal håpe på et bedre Hei C og dere andre, lykke til juletiden og det kommende året. Håper virkelig du finner ut av det, C. Jeg føler meg bedre nå, men det går så fryktelig opp og ned.

Hadde vel et sykt håp om at han skulle bli myk i jula og omsider ta kontakt igjen. Men hva er det jeg innbiller meg egentlig Problemet er at jeg ikke har sluttet å håpe og så lenge man håper, er man hekta. Det var jo dette med "håpets død" osv som var så viktig for å hekte seg av ref hektaboken. Enkelt i teorien, fryktelig vanskelig i praksis. Lykke til med juletiden! Man skal ikke undervurdere tomheten man kommer inn i når man bryter et hekt, oppgir et håp om kjærlighet.

Håpet har jo en funksjon Det man oppdager eller opplever er da tomhet, hvordan skal det nå gå med min lykke? Vi søker lykken utenfor oss selv, i en partner f ex. Vel etter nå snart 4,5 år alene, bare med et hekt som stort sett har gjort meg ulykkelig, begynner det sakte med sikkert å demre for meg at jeg er utlevert til meg selv for å gjøre meg selv lykkelig.

Det er en stor og vanskelig oppgave, for jeg synes ofte synd på meg selv. Likevel vet jeg at jeg ikke vil inngå noe kompromis for å føle meg nesten lykkelig. Om der dukker opp noen mann som jeg kan ha et likeverdig og kjærlighetsfult forhold til vil det glede meg, men det får bli et ekstra bonus. Min oppgave nå er å selv fylle tomrommet og ikke minst vente til det naturlig fylles av noe meningsfult.

For tomrom vil fylles, det er tomrommets natur. Så "forvirret sjel" - hold ut, våg å være i tomheten selvom det er både skremmende og vanskelig. Det kommer ikke til å være sånn alltid. Det er bare en tilstand som sakte men sikkert visker ut det som har vært, og etterhvert vil skape rom for noe nytt. Min 5 jul uten en mann har for første gang vært rimelig ok, skrek noen dager før jul og så roet det seg. God Jul til allesammen fra Jomfruen.

Det var fint å lese dine tanker. Føler det sånn selv, at man må holde ut tomheten og ikke stresse med et nytt forhold for å føle seg hel. Og etter hvert som man venner seg til å leve å alene, vil savnet bli mindre og man blir mer fornøyd med seg selv. Har i mer enn 5 år kjempet for et forhold som har vart i 20 år. Men nå har jeg gitt opp håpet, og det føles befriende - endelig. Men selvsagt kretser mye av tankene mine rundt dette fortsatt, men ikke så intenst og ikke så selvutslettende.

Nå gjelder det seg å bygge seg opp, finne ting å glede seg over, se fram i mot. Det tror jeg er viktig, og så fylle hverdagen med litt tomhet, men også med gjøremål: Føle takknemlighet over den roen som i større grad har senket seg, og den friheten jeg føler ved ikke hele tiden å måtte prestere best mulig overfor en mann som ikke vil, alltid være positiv, alltid jenke meg, jatte med.

Dette er et rollespill, en rollefordeling som nå når jeg er ute av det, ser ikke er godt for meg, ikke er sunt. Kan nå senke skuldrene, puste, se framover og vil også klare å ta eventuelle tilbakefall fordi jeg vet det kommer til å gå over, "hektafølelsene" vil bli lettere å takle for hver gang. Så håper dette var noen ord til oss som er i prosess: Håper ingen her jobber med automasjon eller elektronikk som krever presisjon og klare hoder.

For ikke å si atomkraftverk. Kan dette være svaret på alle signalanleggfeilene ved NSB de siste årene?: Året er forhåpentligvis året det går bedre med alle, ikke bare forvirrede sjeler , men arbeidsløse, papirløse, syke og gamle og hvis man er riktig heldig får man seg selv i gave.

Hekt er en mangelsykdom som søker kur. Har lyst til å dele mine opplevelser i en tøff tid. Jeg er en mann på 55, og for å ta det med en gang - jeg har vært en hekter. Jeg har hatt et kjæresteforhold i litt over 3 år, til en flott, søt, vakker, sjarmerende, smart og lidenskapelig kvinne. Men hun har savnet noe fra meg. Jeg har vært av-og-på, fjern, mistenksom i forhold til hennes ønske å bli inkludert i mitt liv osv.

I løpet av de 3 årene har vi hatt våre "brudd" jeg burde tatt mer på alvor - det skjønner jeg nå. For noen uker siden fikk hun tak i boken "Hekta på et håp om kjærlighet", og presenterte problematikken for meg. Hun kjente seg igjen som hektet. Og det skjønner jeg omsider stemmer. Problemet var at hver gang hun ville ta tak i utfordringer vi hadde, var jeg for feig til å imøtekomme henne.

Det var jo naturligvis ikke hyggelige ting hun hadde på hjertet - atmosfæren var absolutt ikke god. Jeg vek unna, var vel egentlig veldig forvirret - om hvor glad jeg var i henne osv. Men jeg var aldri inne på tanken om å søke andre kvinner. Jeg var ikke der. Og utroskap er helt utelukket - det er noe jeg har lite til overs for! Jeg tror at det å lese boken gjorde noe med henne. Etter kort tid fikk jeg "fyken".

Hun hadde bestemt seg. Og denne gang for godt. Utrolig nok klarte jeg heller ikke denne gangen å ta henne på alvor. Jeg hadde jo gode følelser for henne fortsatt, og håpet at hun også hadde det for meg. Det svingte mellom at jeg ville ha hele henne - etabler meg,- gifte meg,- og flytte sammen med henne.

Til at jeg syntes det var greit det var over. Ukene gikk - jeg kjente en tristhet i hele tilværelsen. Jeg savnet hennes lidenskap - vi syntes begge at vi aldri hadde hatt det så godt seksuelt noen gang tidligere.

Vi møttes likevel fortsatt i ny og ne vi bor ganske nær hverandre noe jeg opplevde jeg som veldig godt. Vi hadde ikke sex disse gangene og ingen overnattinger, men vennskapelige møter.

Faktisk så følte jeg at vi kanskje var på vei tilbake til hverandre igjen. Vi trengte bare litt tid. Men så kom sjokket! Hun hadde møtt en annen. Nesten i desperasjon som hun sa. Hun hadde savnet min oppmerksomhet så lenge.

Det hadde skjedd etter at hun slo opp, så hun var ikke utro. Hun ba meg på besøk 6. Hun ville bare forberede meg siden jeg sikkert ville støte på dem etter hvert. Jeg gikk rett i dørken. Den kvelden og natta er som et svart hull. Alvoret gikk opp for meg. Jeg hadde skuslet vekk en fantastisk dame. Det var starten på en prosess.

Jeg har vrengt selvbildet mitt - gått i meg selv, og funnet mye grums. Jeg hører henne inni hodet mitt si at jeg har vært egoistisk, ikke evnet å "framsnakke" henne blant venner, ikke vært positiv til å gjøre hennes ting - kort sagt ikke prioritert henne nok. Det er forferdelig, jeg innser hun har rett. Jeg ble helt desperat forelsket i henne igjen. Sendte henne mail og uttrykte det slik jeg aldri har gjort det. Jeg ville gi henne alt, hvis hun skulle vurdere å ta meg tilbake.

Jeg har lovet at nå skal det bli annerledes. Jeg har plukket frem og sendt henne utallige gode minner vi har hatt. For å prøve å få hennes gunst igjen. Jeg har bestemt meg for at denne gangen skal hun forstå mine innerste og inderligste følelser for henne.

Jeg har snakket med henne. Det har blitt mange mailer. I tillegg har det de siste årene sprunget opp flere såkalte datesider for gifte personer. Den nordiske Victoria Milan sier at de har gjennomført en undersøkelse blant brukere. Hele 53 prosent sier de holder kontakt på sosiale medier som Facebook, mens 86, 1 prosent bruker mobilen.

At mange bruker utroskap til å krydre en kanskje krevende hverdag, er kjent. Men for de aller fleste får sidespranget store konsekvenser. Hun sier imidlertid at utroskap kan skje den beste , og at årsakene som regel er sammensatt. Her er tipsene til deg som vurderer sidesprang.

Flere har lurt på hvorfor nettopp gifte menn for noen kvinner er så attraktive. Damer er så vant til det, at det blir uinteressant, sa sier redaktør for cpunktet. Er det hun som er utro, så er det imidlertid sjanse for at forholdet rykter fortere. Kvinner er oftere forelsket i den andre mannen, mens mannen kan være lykkelig gift, men likevel være utro, drevet av lyst og begjær, sa professor i psykologi, Frode Thuen i et tidligere intervju med Side2.

... Anonym chat utroskap Den anonym chat utroskap grunnen til at jeg skriver til dere er xxx sex best sex website jeg har truffet en som jobber sammen med meg. Kjenner "abstinensene" innimellom, men er nå virkelig motivert for å legge det bak meg. Har ikke lyst til å finne en pulekompis, men har likevel lyst på litt spenning. Jeg lever i akkurat det no escort escort on line som deg. Hver uke svarer hun på spørsmål fra leserne. Men å hevne meg på en gift mann?

: Anonym chat utroskap

KOSOVA CHAT SEX I TROMSØ Vet ikke hvordan jeg skal tolke alt dette. Jeg blir skamfull når jeg tenker på tidsaspektet. Kjenner "abstinensene" innimellom, men er nå virkelig motivert for å legge det bak meg. Dere må begge sende en mail til oss, på hektablogg vikenfiber. Hei du, Så bra at du har funnet frem til boka og bloggen - det er en god start. Brevskrivingen holdt på en stund og jeg inviterte ham til en hagefest på Sørlandet på hummer og champagne sammen med en stor vennegjeng.
Weekend sex nakne modne damer 441
Anonym chat utroskap Sextreff hedmark escorts
BRAZIL SEX ANNONSER Cam to cam chat pattaya nuru
Erotic massage in minsk find a fuck date Dating nettside tinder app
Jeg forstår at han sikkert også har tusen andre sjarmerende sider og at det akkurat nå føles som om du har mistet mannen i ditt liv. Vis hele profilen min. Like fullt, jeg skjønner at situasjonen din er uholdbar og at du trenger seriøs hjelp! Når håpet om kjærlighet er for stort, og min tilpasningsevne for god er jeg desverre nok et "godt bytte" for en hekter av denne sort. Plutselig, og helt uten forvarsel gjorde han det slutt, anonym chat utroskap. Jeg er lykkelig gift, eller i allefall var jeg lykkelig gift til jeg rota meg ut i noe med en annen mann. Dette er virkelig vanskelig å komme seg ut av.

Live cam xxx free live porn chat

Anonym chat utroskap